Solen lyser opp en ringplanet i det dype verdensrommet

En reise på 5,9 milliarder kilometer

Solsystemetfra Solen til Pluto

Bla deg gjennom åtte planeter, en dvergplanet og månene som skjuler hav, vulkaner og regn av metan. Ett kapittel om gangen, fra lyset og ut i mørket.

Begynn reisen

Prolog

For4,6milliarderårsidentrakkenkaldskyavgassogstøvsegsammen.Imidtententeenstjerne.Rundtdensamletrestenesegtilverdeneravstein,gassogis.Detteerhistorienomdem,fortaltinnenfraogut.

Kapittel 0 · Sentrum

Solen

Stjernen i midten

Solen rommer 99,86 prosent av all masse i solsystemet. Alt annet, alle planeter, måner og kometer, er bare smuler som går i bane rundt den.

Hvert sekund smelter kjernen 600 millioner tonn hydrogen til helium. Energien bruker titusener av år på å vandre ut til overflaten, men bare åtte minutter derfra og hit.

Solen er en helt gjennomsnittlig gul dverg, én av kanskje 200 milliarder stjerner i Melkeveien. Den er halvveis i livet. Om rundt fem milliarder år vil den svulme opp til en rød kjempe og sluke de innerste planetene.

Diameter: 1 392 700 km
Overflate: 5 500 °C
Kjernen: 15 mill. °C
Alder: 4,6 mrd. år

Del I0,4–1,5 AU

De indre planetene

Fire små verdener av stein og metall, samlet tett rundt varmen.

Kapittel I / 0,39 AU fra Solen

Merkur

Den svidde budbringeren

Nærmest Solen ligger en liten, arret verden som har mistet nesten all atmosfære.

Merkur suser rundt Solen på bare 88 døgn, raskere enn noen annen planet. Men den roterer så langsomt at ett soldøgn, fra soloppgang til soloppgang, varer 176 jorddøgn.

Uten luft til å holde på varmen svinger temperaturen fra 430 °C på dagsiden til −180 °C om natten. I de evig skyggelagte kratrene ved polene skjuler det seg likevel is.

Diameter: 4 879 km
Ett år: 88 døgn
Ett soldøgn: 176 døgn
Måner: 0

Sollyset bruker 3 min 13 s hit.

Kapittel II / 0,72 AU fra Solen

Venus

Skjønnheten bak sløret

Den klareste stjernen på morgenhimmelen er i virkeligheten solsystemets heteste planet.

Under et teppe av svovelsyreskyer har en løpsk drivhuseffekt gjort Venus til en ovn på 465 °C, varmt nok til å smelte bly. Trykket ved bakken er 92 ganger høyere enn på Jorden.

Venus roterer baklengs, og så sakte at én omdreining tar 243 døgn. Et døgn på Venus er altså lengre enn året.

Diameter: 12 104 km
Overflate: 465 °C
Rotasjon: 243 døgn
Måner: 0

Sollyset bruker 6 min 1 s hit.

«Et døgn på Venus varer lenger enn et år.»

Kapittel III / 1,00 AU fra Solen

Jorden

Den eneste vi kjenner

Akkurat passe langt unna. Her kan vann være flytende, og her oppsto liv.

Jorden er den tetteste planeten i solsystemet og den eneste vi vet har liv. Et magnetfelt skjermer oss mot solvinden, og atmosfæren holder på akkurat nok varme.

Lyset som treffer øynene dine i dag, forlot Solen for litt over åtte minutter siden. Det er avstanden vi kaller én astronomisk enhet, målestokken for resten av reisen.

Diameter: 12 742 km
Ett år: 365,25 døgn
Ett døgn: 24 timer
Måner: 1

Sollyset bruker 8 min 19 s hit.

Kapittel IV / 1,52 AU fra Solen

Mars

Den røde ørkenen

En kald ørken med solsystemets høyeste fjell og spor av elver som rant for milliarder av år siden.

Den røde fargen kommer fra jernoksid, rust, i støvet. Olympus Mons rager rundt 22 kilometer over landskapet, nesten tre ganger så høyt som Mount Everest.

Kløftesystemet Valles Marineris strekker seg omtrent 4 000 kilometer. I dag kjører roboter rundt på overflaten og leter etter tegn på at Mars en gang var beboelig.

Diameter: 6 779 km
Ett år: 687 døgn
Ett døgn: 24 t 37 min
Måner: 2

Sollyset bruker 12 min 40 s hit.

«Olympus Mons er nesten tre ganger så høyt som Mount Everest.»

Mellomspill · 2,2–3,2 AU

Asteroidebeltet

Mellom Mars og Jupiter svever millioner av steinbiter. Ikke restene av en knust planet, men byggesteiner som aldri fikk bli én, fordi Jupiters tyngdekraft rørte for hardt i gryten.

Til sammen veier hele beltet bare rundt tre prosent av Månen. Den største er dvergplaneten Ceres, 940 kilometer bred.

Del II5–10 AU

Gasskjempene

Bortenfor beltet vokser verdenene til uvirkelige størrelser, laget av gass og storm.

Kapittel V / 5,20 AU fra Solen

Jupiter

Kongen av planetene

Mer enn dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen.

Jupiter har ingen fast overflate, bare skyer som blir tettere og varmere jo dypere man går. Den store røde flekken er en storm bredere enn Jorden som har rast i minst 350 år.

Planeten roterer på under ti timer, raskest av alle. Med sin enorme tyngdekraft har den formet hele solsystemet, og den holder på en hel familie av måner.

Diameter: 139 820 km
Ett år: 11,9 år
Ett døgn: 9 t 56 min
Måner: 95+

Sollyset bruker 43 min hit.

«Over tusen jordkloder kunne fått plass inni Jupiter.»

Kapittel VI / 9,54 AU fra Solen

Saturn

Juvelen med ringene

Ringer av is som spenner over hundretusener av kilometer, men som stort sett bare er noen titalls meter tykke.

Ringene består av milliarder av isbiter, fra støvkorn til husstore blokker. Saturn selv er så lett at den i teorien ville flytt i et hav stort nok.

Rundt planeten går flere måner enn rundt noen annen i solsystemet, og to av dem, Titan og Enceladus, er blant de mest spennende stedene vi kjenner.

Diameter: 116 460 km
Ett år: 29,4 år
Ett døgn: 10 t 34 min
Måner: 274

Sollyset bruker 1 t 19 min hit.

Del III19–30 AU

Isgigantene

I halvmørket, milliarder av kilometer ute, kretser to blå kloder av is og gass.

Kapittel VII / 19,2 AU fra Solen

Uranus

Planeten som ligger på siden

Et gammelt sammenstøt veltet den over ende. Nå ruller Uranus rundt Solen som en ball.

Aksen heller 98 grader. Det gir de mest ekstreme årstidene i solsystemet: hver pol får 42 år med sol, og så 42 år med mørke.

Metan i atmosfæren gir den blekt blågrønne fargen. Uranus har den kaldeste atmosfæren av alle planetene, ned mot −224 °C.

Diameter: 50 724 km
Ett år: 84 år
Aksehelning: 98°
Måner: 29

Sollyset bruker 2 t 40 min hit.

«Hver pol får 42 år med sol, og så 42 år med mørke.»

Kapittel VIII / 30,1 AU fra Solen

Neptun

Den blå stormen

Den ytterste planeten ble funnet med matematikk før noen så den i en kikkert.

Her ute er sollyset rundt 900 ganger svakere enn hos oss. Likevel blåser de raskeste vindene i solsystemet her, opptil 2 100 kilometer i timen.

Neptun bruker 165 år på én runde rundt Solen. Siden den ble oppdaget i 1846, har den så vidt rukket å fullføre ett eneste år.

Diameter: 49 244 km
Ett år: 165 år
Vind: 2 100 km/t
Måner: 16

Sollyset bruker 4 t 10 min hit.

Del IV · Verdenene rundt verdenene

Månene

Før vi forlater planetene, et blikk tilbake. Rundt dem går hundrevis av måner, og noen av dem er mer spennende enn planetene selv: hav under isen, vulkaner, regn av metan.

Fortsett å bla →

Jorden01

Månen

Vår stille følgesvenn

Månen viser alltid den samme siden mot oss, og den glir 3,8 centimeter lenger bort hvert år. Tolv mennesker har gått på den.

Avstand384 400 km

Jupiter02

Jupitermånen Io med gul, oransje og svart vulkansk overflate

Io

Den brennende månen

Jupiters tyngdekraft elter Io som deig. Resultatet er over 400 aktive vulkaner, flest av alle steder i solsystemet.

Diameter3 643 km

Jupiter03

Europa

Et hav under isen

Under et skall av is skjuler det seg et salt hav som kan romme dobbelt så mye vann som alle Jordens hav til sammen.

Diameter3 122 km

Saturn04

Titan

En verden av metan

Den eneste månen med tykk atmosfære. Her regner det metan, og flytende hydrokarboner danner innsjøer og elver.

Diameter5 150 km

Saturn05

Enceladus

Fontener av is

Fra sørpolen sprutes vanndamp og iskrystaller hundrevis av kilometer ut i rommet, hentet fra et hav under overflaten.

Diameter504 km

Neptun06

Triton

Den fangede fremmede

Triton går baklengs rundt Neptun. Trolig er den et fanget objekt fra Kuiperbeltet, med geysirer av nitrogen.

Overflate−235 °C

Del V30–50 AU

Utkanten

Bortenfor Neptun begynner Kuiperbeltet, et kaldt belte av isverdener. Her er Solen bare en svært klar stjerne.

Dvergplanet / 39,5 AU fra Solen

Pluto

Et hjerte i mørket

I 2015 suste romsonden New Horizons forbi etter ni og et halvt års reise. Den fant ingen død isklump.

I stedet: fjell av vannis, blå dis i en tynn atmosfære og en enorm, hjerteformet slette av frossen nitrogen. Pluto er én av tusenvis av isverdener i Kuiperbeltet, rester fra solsystemets fødsel.

Siden 2006 regnes Pluto som dvergplanet. Den har fortsatt fem måner, og den største, Charon, er halvparten så stor som Pluto selv.

Diameter: 2 377 km
Ett år: 248 år
Avstand: 39,5 AU
Måner: 5

Sollyset bruker 5 t 28 min hit.

Epilog · 6 milliarder kilometer hjemmefra

Den blekblå prikken

I 1990 snudde Voyager 1 kameraet hjemover en siste gang. På bildet var Jorden mindre enn én piksel, svevende i en solstråle.

«Se igjen på den prikken. Det er her. Det er hjemme. Det er oss.»
Carl Sagan

I dag er Voyager 1 over 24 milliarder kilometer unna, det fjerneste noe menneskeskapt har vært. Lyset bruker snart et helt døgn derfra og hjem.

Reis tilbake til Solen

Etterord

Spørsmål fra reisende

Det folk oftest lurer på om planetene, månene og Pluto, besvart kort.

Hvor mange planeter er det i solsystemet?

Solsystemet har åtte planeter: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. I tillegg finnes det dvergplaneter som Pluto, Ceres og Eris.

Hvorfor er ikke Pluto en planet lenger?

I 2006 bestemte Den internasjonale astronomiske union at en planet må ha ryddet banen sin for andre objekter. Pluto deler banen med mange andre legemer i Kuiperbeltet, og ble derfor omklassifisert til dvergplanet.

Hvilken planet er størst og hvilken er minst?

Jupiter er størst, med en diameter på nesten 140 000 kilometer. Merkur er minst, med 4 879 kilometer, og er faktisk mindre enn både Jupitermånen Ganymedes og Saturnmånen Titan.

Hvilken planet har flest måner?

Saturn har flest kjente måner, 274 etter de siste funnene. Jupiter følger etter med over 95. Merkur og Venus har ingen måner.

Hvor lang tid bruker sollyset til Jorden?

Lyset fra Solen bruker omtrent 8 minutter og 20 sekunder til Jorden. Til Neptun tar det rundt fire timer, og til Pluto omtrent fem og en halv time.

Hvor slutter solsystemet?

Solvinden når ut til heliopausen, som Voyager 1 krysset i 2012 rundt 120 AU fra Solen. Solens tyngdekraft rekker likevel mye lenger, helt ut til den teoretiske Oorts sky, kanskje et helt lysår unna.